lørdag 24. november 2012

Hva med gutta, da?

Gutta fra Calcutta... De søte små valpebebisene har etter hvert blitt en gjeng pubertets-tullinger... Grenser utfordres, dominant atferd vil utforskes. Er det veldig gøy å ri på tante Agates bein? Eller parre kofferten i gangen, som bestemor satt der da hun kom på helgebesøk? Kameraten nede i gata som har vært bestekompis blir kanskje en utfordrer og mulig konkurrent over natta. Best å både knurre og ta litt mer avstand... Eller den morsomme tispa dere treffer i parken. Hun er ikke morsom lenger. Hun er rålekker... Uuuuuul! For hun har løpetid.... Uuuuuuuuul... Nattesøvn? Nei, det var en gang.... UUUUUUUUUuuuuuuuul.......

Hormonene stormer, og ikke alle takler det på samme måten. Jeg pleier å si at en hund er kjønnsmoden ved ca 10-12 måneder, men ikke mentalt moden før kanskje 3-4 års alder. Det er viktig å holde fokus på å trene seg fram til den hunden man ønsker å ha. Gi daglige påfyll av hus-oppdragelse, lederskapstrening og alt det andre dere har lært på valpekursene. Noen få minutter om dagen er en god investering. Hvert fall for de fleste av oss. Kjetil og Ivo, som drømmer om å bli redningshund, trener kanskje mye mer. Len dere ikke tilbake og tro jobben er gjort. Den pågår og er livslang. Noe går enklere, noe må øves mer, noe og noen lærer aldri...

Løpetid, ja. Tiden da tispene skiller ut feromoner og driver hannhundene i nabolaget til vanvidd... Disse utrolige luktestoffene kan drive langt med vær og vind og lokke til seg friere ganske langveisfra. Noen hannhunder bryr seg ikke nevneverdig, andre går aldeles fra konseptene. De uler og griner, prøver å rømme konstant, slutter å spise... Skulle noen av deres helt herlige svarte sjarmører ta slik på vei, ta en prat med veterinæren deres. Hvis problemet er så stort at man vurderer å sende hunden tilbake dit den kom fra, eller alternativt til de evige jaktmarker, ja, da ville jeg foreslå en kjemisk kastrering i første omgang. Dersom en kjemisk kastrering virker bra, så ta en snakk med veterinæren deres igjen om ikke en kirurgisk kastrering kanskje skulle være den rette løsningen.

Kastrering av friske hunder er ikke lov i Norge. Dere så kanskje debatten i TV i fjor. Noen veterinærer kastrerer gjerne hunder med atferdsproblematikk, andre ikke i det hele tatt. Man kan greit kastrere dersom det er spesielle bruksegenskaper, som førerhunder, eller sykdom. Her kommer sykelige tilstander i testiklene inn, som svulster og andre problemer, perianalkjertelproblematikk, forandringer i prostata med mer. Det vil alltid være en vurdering hvor vidt men skal kastrere. Jeg siterer lovverket, resten får bli opp til hver enkelts samvittighet og behov.

En kastrert hund mister ikke sin personlighet. Den vil mest trolig bli mer rolig og følgelig få lettere for å legge på seg. Mye av den kjønnsrelaterte atferden vil forsvinne, selv om noen hunder kan både tøffe seg for andre hanner og forsøke å parre tisper. Proffen, en henværende gjeterhund som var innom noen år her på bruket, klarte til og med å gjennomføre parringen, hang sammen i tjue minutter og greier. Men det ble ikke valper, da.

Jeg vet ikke hvordan gutta deres utvikler seg. Oscar er ikke av den bad-boy-typen, han unngikk trøbbel med sin overlegne væremåte, han er sosial og god med alle og ikke utprøvende overfor hver grense i verden. Han satt riktig nok og ula i gangen her da begge jentene hadde løpetid, men ærlig talt, det var nå nesten dyremishandling av oss å ha ham i samme hus som de to damene.

Og...... Hvordan skal jeg si dette..... Wilja har nok lura meg. Ho begynte nok løpetid litt tidligere enn først antatt. Da Magnus kjørte henne til Copy og parring 12 dager etter at løpetiden "hadde begynt", var ho skikkelig sur på kavaleren, knurret og glefset... 8.november hang ho og Oscar sammen da vi passet han... Jaja. Den kombinasjonen er avkomsgransket, og etter min mening ganske så fin. Jeg håper dere syns det samme!!!

Å, vi er da sååååå klare for en sånn gjeng til.... 
Bebiene...

mandag 12. november 2012

Løpetid... Løp, mann!

Løp for harde livet...
"Wilja er løs!" alarmen går, høyt og tydelig. Wilja er løs. Wilja har løpetid. Og Oscar er også løs... Vi løper også,  alt vi kan, fra hver vår kant og hindrer en parring for øyeblikket. Tiden er kommet, hundene har løpetid. Og det kunne egentlig ikke passet dårligere enn akkurat nå.

"Klart jeg kan passe Oscar, det blir kjempekoselig!" Utsagnet ble gitt på telefon til Ragnhild en dag i sommer. Hun skulle dra på ferie og trening til Yorkshire og Skottland med den andre hunden sin, Copy. Som forøvrig blir far til neste valpekull. Oscar skulle få komme på bondegårdsferie til meg og leve herrens glade dager i det fri i en skau uten båndtvang og biler. Jaujau. Vi har hatt en fantastisk uke sammen, på fine turer i skau og hei, på frosne myrer og i glitterskogen. Men så brakte H.... løs. En uke etter at Oscar kom i huset fikk Vår løpetid. Slutt på turer sammen. Og vi som hadde tenkt å ta familiebilde... Glem det. Når hormonene stormer, da gjelder ikke slike trivialiteter som at forbindelsen kan være far-datter. Lukkede dører, låste dører... Vår blir med på jobb når det lar seg gjøre, hundene luftes hver sin gang. Så går det en uke til, og så får Wilja løpetid. Stakkars Oscar. Det var da han begynte å sitte på vaskerommet og gråte om natta. Gråte høyt... De første dagene fikk han lov til å være sammen med kjæresten sin, og som de to turtelduene de er, så har de vasket og koset seg med hver andre, parret et par ganger selv om Wilja ikke skulle stå enda, de har hatt litt voksentid for seg selv. Men så ble det slutt etter fire-fem dager. Nå drar Oscar i morgen, Vår er ferdig med løpetid, og Wilja skal parres med Copy til torsdagen, det var planen.

Løpetid.
Det starter med en bloddråpe på gulvet, gjerne. Regn dette som dag en. Noen hunder har sparsomt med blod, andre mye. Noen vasker seg mye, andre gir blaffen, eller gir opp. Det er alltid lurt å notere ned datoer for løpetid, da dette senere kan si noe om hundens helse. Vi dyrleger spør alltid etter om løpetiden kommer med normale intervaller osv når hunden begynner å trekke på årene.

Hunden blør ikke som en mensturasjon. Kvinner har et lag på innsiden av livmoren som støtes ut dersom det ikke havner et lite befruktet egg der. Hos hunder skjer det noe med kjønnsorganene når de utsettes for kjønnshormoner, de hovner oppveldig, dette kan dere med tispevalpene legge merke til utvendig, de blir litt større rett før løpetid, litt dissete, kanskje. Noen ganger kan de bli så pass hovne at det utløser refleksen til å tisse, man tror kanskje hunden har fått urinvegsinfeksjon, for den vil ut hele tiden, prøver å tisse, og det kommer lite. Se da etter om den har blitt hoven i kjønnsleppene. Denne trykkøkningen og hevelsen som skjer, fører til at bloddråper presset ut gjennom de tynneste små blodårene, kapillærene. Blodet samler seg og kommer ut kjønnsveien.

Normalt blør hunden en del de første 10-14 dagene, før det avtar en del. Noen hunder slutter helt å blø, andre har litt, andre igjen blør nesten like mye hele tiden, men blodet blir først renere rødt, siden lysere, dvs virker fortynnet. Tro bare ikke at faren er over. Det er nå det er virkelig sannsynlig at det vil bli valper av en parring. Vi sier at hunden "står" fra ca 10.-12.dagen. Med dette menes at tispen vil la seg parre. Hun stiller seg opp for hannhunden, bretter gjerne halen til side i en uvanlig vinkel og tillater at han rir opp. Regn med at hun kan være mottakelig for parring til 21 dager etter at du noterte blod første gangen.

Etter løpetiden er over kommer en periode der en parret hund går gravid. Også her skiller hunder seg en del fra oss mennesker. Hormonbildet til tispa er ganske likt enten det er boller i ovnen eller ikke. Noen hunder får derfor tydelige symptomer på graviditet selv om de ikke har blitt parret. De kan legge på seg, få større pupper, noen blir kvalme, andre får en enorm apetitt... Til og med melk kan de få i puppene, uten at det er valper i magen. Det er dette vi kaller innbilt drektighet. Noen hunder kan grave seg hi, rote og styre på som til en skikkelig fødsel. Dersom det blir virkelig plagsomt, at tispen adopterer bamser, sko, fars gamle sokker og alt annet den kan finne og legger seg til å ruge i kurven sin, fjern alt dette, stimuler til annen aktivitet, gi masse mosjon og trim. Hvis ikke dette får "rugestemningen" til å gå over, så finnes det dråper som avbryter det hele. Wilja har aldri vært plaget slik, jeg håper valpene arver dette etter henne.

Ulike hunder har ulike intervaller mellom løpetidene sine. Wilja har 5,5 mnd, Nemi, vår golden retriever-venninne, har hver 10.mnd. Tisper i løpetid har båndtvang, men stol ikke på at hagegjerdet stopper en ivrig beiler... Dere vil ikke tro de krumspring en kåt hundefrier kan gjøre for å komme fram til sitt hjertes utkårede... Jeg ville aldri latt en hund i verste tida stå alene ute.

Dersom uhellet er ute... Naboens Bichon frissè har klart å grave seg under garasjen og inn i hundegården din, brukt trappa som stige og henger lykkelig sammen med din svarte, løsaktige tispe som egentlig burde tørke av seg det tåpelige fliret... Det kan hende du synes det er knalltøft å avle bichon-dorer, men hvis ikke, så går det an å gi en behandling som gjør slik at befrukta egg ikke fester seg i livmoren. Dette er injeksjoner, to stk, gitt med 24 timers mellomrom. Dette skal være siste utvei, jeg liker ikke å gjøre det i tide og utide. En tukler med hormonene i tispa, og gjentatt tukling med hormoner gir dessverre en økt fare for livmorbetennelse, som er en livstruende tilstand og som krever rast kirurgisk behandling, dvs fjerne livmor og eggstokker(=sterilisert og kastrert hund).

Jeg håper løpetidene til småjentene forløper uten de helt store problemene. Hvis det er mer dere lurer på, send meg en mail eller sms, så skal jeg svare etter beste evne.

Setter inn et bilde jeg tok på Shetland for noen år siden, en liten hilsen til Ragnhild som har feriert på de britiske øyer i snart 4 uker. Det har absolutt ingen ting med løpetid å gjøre, for det begynner jeg å bli litt lei av ; )